La oss erkjenne det: Å havne i gjeldsproblemer kan skje med hvem som helst, og det medfører betydelige kostnader. Vi kan alle kjenne på stresset ved å føle seg fortapt, slite med å finne fotfeste og ikke vite hvor man skal henvende seg. I inkassobransjen må det å hevde at man er bærekraftig bety mer enn bare tomme ord. Vi må stå sammen med dem som har utfordringer og sørge for at tilliten ved å tilby kreditt opprettholdes. Å unnlate å gjøre det vil resultere i høyere kostnader for lån og kredittkort. Hos Kredinor har vi forpliktet oss til å ta vår del av ansvaret og alltid sette kunden først.
En ting som bekymrer meg er bransjens tilnærming til å fokusere utelukkende på enkeltsaker, som om det var en konkurranse om å være først til å vinne kunden. Vi må spørre oss selv: Skal det mest aggressive inkassoselskapet være «vinneren»? Er denne aggressive markedsstrategien en god målestokk for å måle suksess? Jeg mener det er på tide med et paradigmeskifte.
Hos Kredinor har vi forpliktet oss til å ta vår del av ansvaret og alltid sette kunden først.
FN har oppfordret bedrifter til å støtte deres bærekraftsmål fullt ut. Når vi leser årsrapporter i dag, er det tydelig at delen om bærekraft har blitt kjernen i rapporten. Imidlertid må vi stoppe opp og reflektere over hva «S» i ESG virkelig betyr for inkassobransjen. En KPI som blir ofte brukt er målet om at kundene skal komme seg ut av betalingsproblemene. Er dette en fornuftig KPI for sosialt ansvar?
Er det å «gjøre folk i stand til å bli inkludert økonomisk igjen» en tilstrekkelig KPI for sosialt ansvar? Formidler begrepet bærekraftig inkasso tilstrekkelig essensen av vårt virkelige bidrag til omverdenen?
Vi må også utforske de etiske standardene i bransjen. Er dagens rammer robuste nok til å måle virkningen av våre handlinger? Når vi ser på alternativene, er det klart at uetiske praksiser er det stikk motsatte av det vi står for. I verdien av bærekraftig inkasso ligger medmenneskelighet og forståelse, mens det motsatte – fiendtlighet og urett – ikke skal ha noen plass i vår bransje. Etisk praksis bør være standard i vår bransje og det skal være den grunnleggende forventningen fra oppdragsgiverne.
Er dagens rammer robuste nok til å måle virkningen av våre handlinger?
Dette bringer meg til mitt poeng: Kunder og bransjen må kunne skille mellom grønnvasking og ekte bærekraftig inkasso. Har de bærekraftige tiltakene som er gjennomført faktisk effekt, eller er det overfladiske uttalelser.
Tilbake til min innledning; å havne i gjeld kan skje med hvem som helst, og det tynger dem. Etter min mening kan bærekraft i vår bransje kun defineres ut fra den verdien vi tilfører kundenes liv. Bidrar vi til å øke gjeldsbyrden, eller jobber vi med å løse utfordringene og slik at de kan gjøre opp for seg så rimelig og raskt som mulig?
Løser vi bare enkeltsaker, eller tar vi aktivt tak i det underliggende problemet? Utformer vi omfattende, helhetlige planer som tar hensyn til alle aspekter, eller prøver vi som inkassoselskap å bare å være først i køen for å få vår del av kaken? Reduserer vi stress og smerte, eller forfølger vi gjeldsofre gjennom ulike kanaler, drevet utelukkende av å «bli betalt først»? Viktigst av alt, hva slags inntrykk gir vi til omverdenen av vår bransje?
Hva formidler vår årsrapport om ESG? Er vi genuint bærekraftige, eller driver vi bare med grønnvasking?
Gjennom ny innovasjon jobber vi for å integrere Inkassoregisteret, et privat initiativ som muliggjør sømløs utveksling av data på tvers av bransjen.
Hos Kredinor har vi nøye gått igjennom våre rutiner og vi har begynt arbeidet med å iverksette konkrete endringer. For eksempel sørger vi nå for at ingen ekstra gebyrer pålegges våre kunder. Vi har også fjernet ufordelaktige kostnader knyttet til opprettelse av nedbetalingsplaner. Under «Black Week» ga vi til og med rabatt på gebyrer for å oppfordre nordmenn til å prioritere nedbetaling av sine utestående gjeld fremfor å hive seg på neste shoppingtilbud.
Vårt neste skritt innebærer å gi kundene verktøy til å se helheten. Gjennom ny innovasjon jobber vi for å integrere Inkassoregisteret, et privat initiativ som muliggjør sømløs utveksling av data på tvers av bransjen. Dette vil gjøre det mulig for kundene å få tilgang til en fullstendig oversikt over all sin utestående gjeld. Ved å få en helhetlig forståelse av problemet kan vi utvikle løsninger som minimerer kostnader, sparer tid og forbedrer situasjonen for kundene våre. Slik jeg ser det er dette den virkelige meningen med «S-en» i ESG.
En av de største hindringene for å gå fra grønnvasking til ekte bærekraftige løsninger er frykten for å miste inntekter. Få selskaper er interessert i å miste inntekter, selv om det er for en god sak. Imidlertid er jeg fast bestemt om at det ikke finnes noe alternativ. Å tjene penger på en ikke-bærekraftig måte er ikke i tråd med våre verdier. Heldigvis har mange bransjer bevist at bærekraft og lønnsomhet ikke trenger å være motsetninger. For 15 år siden debatterte vi grønne fondsinvesteringer, og hvordan dette skulle struktureres. Tiden har vist at det ikke bare var det riktige, men også et svært lønnsomt. Nå er det på tide for inkassobransjen å ta steget. Vi i Kredinor ønsker å gå foran og sette et eksempel.
Kredinor vil i fremtiden komme med nye lanseringer og bærekraftige initiativ.
Klaus-Anders
