Ofte stilte spørsmål

Har du blitt kontaktet av Kredinor?

1. IBAN og SWIFT

IBAN er en internasjonal standard for bankkontonummer, og SWIFT en unik kode for å identifisere en bank. Kredinor har følgende koder: IBAN: NO1470140501423. SWIFT: DNBANOKK

Tilbake til toppen

2. Hvem er Kredinor?

Kredinor er et av Norges største og eldste inkassobyråer, og hjelper bedrifter og offentlig sektor med fakturering, purringer, inkasso, overvåking av ubetalte krav og kjøp av porteføljer. Våre oppdragsgivere er selskap innenfor bransjene energi, bank og finans, telecom, handel, service, parkering - og offentlig sektor. Vår oppgave er å bidra med kundeservice og oppfølging slik at kundene deres betaler. Du kan lese mer om Kredinor og vår historie her.

Tilbake til toppen

3. Hvorfor har Kredinor ringt meg?

Oppringing er et viktig ledd i oppfølgingen vi gjør for våre oppdragsgivere. Ved å ringe oppnår vi dialog også med de som eventuelt ikke har oversikt eller er informert om saken/kravet på forhånd. Ved å få en telefon fra oss kan vi sammen finne den beste løsningen for den aktuelle saken eller kravet.Vi ringer med skjult nummer for å sørge for at uvedkommende ikke får kjennskap til dine personlig økonomiske forhold. Vi har stort fokus på taushetsplikt og personvern, og ved å ringe med skjult nummer vil ikke andre kunne se at Kredinor har forsøkt å komme i kontakt med deg.

Tilbake til toppen

4. Hvorfor har jeg mottatt et brev fra Kredinor?

Dette er fordi du har en sak/et krav registrert hos oss i forbindelse med en faktura fra en av våre oppdragsgivere. Denne oppdragsgiveren har bedt Kredinor om å følge opp saken frem til den er gjort opp. Brevet kan dreie seg om ubetalte inkassoomkostninger dersom den opprinnelige fakturaen ble betalt etter at saken ble oversendt til inkasso. Brevet trenger ikke å dreie seg om en inkassosak da Kredinor også sender ordinære fakturaer og purringer på vegne av flere oppdragsgivere. 

Tilbake til toppen

5. Hva menes med fullmakt?

Alle som jobber med fakturaer og inkasso har taushetsplikt. Det betyr at vi ikke kan diskutere eventuelle saker du har hos oss med andre. Hvis du har behov for at noen skal kunne kontakte og gjøre avtaler med Kredinor på dine vegne må du gi tillatelse til dette gjennom en fullmakt. Les mer om fullmakt og hva den må inneholde her.

Tilbake til toppen

6. Hvorfor har jeg blitt kredittsjekket?

En kredittsjekk eller kredittvurdering er en gjennomgang av din økonomiske situasjon. De vanligste situasjoner det blir gjort en kredittsjekk er ved kjøp av produkt eller tjenester på nedbetaling, ved tegning av abonnement eller søknad om lån. Det er også vanlig å gjøre en kredittsjekk for å identifisere, eller i forbindelse med uoppgjort gjeld. Les mer om kredittsjekk her. 

Tilbake til toppen

7. Hvorfor har jeg mottatt et gjenpartsbrev?

Det blir automatisk sendt ut et skriftlig informasjonsbrev, gjenpartsbrev, når det har blitt gjort en kredittsjekk av deg som privatperson. Det skal informeres om at du har blitt kredittsjekket, hvem som har forespurt informasjon om deg, hvilken informasjon som er utlevert og kontaktinformasjon til kredittopplysningsbyrået og selskapet som har utført kredittsjekken. Les mer om gjenpartsbrev her. 

Tilbake til toppen

Om inkasso

1. Hva er inkasso?

Inkasso er kort fortalt oppfølging av ubetalte fakturaer etter at betalingsfristen er utløpt. Selskap som ikke får betaling innen betalingsfristen fra kundene sine kan kontakte et inkassobyrå for å få hjelp til oppfølgingen av ubetalte regninger. Et inkassobyrå må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å få lov til å drive inkassovirksomhet, og må følge strenge regler gjennom blant annet inkassoloven.

Tilbake til toppen

2. Purring

Mange selskaper sender purringer og betalingspåminnelser til sine kunder, når de ikke mottar betaling til avtalt frist. Dette er brev som blir sendt før saken oversendes til inkasso. Det er viktig å huske at selskapene ikke er forpliktet til å sende purring eller betalingspåminnelse før de sender et varsel om inkasso. Inkassoloven er tydelig at purring er ikke lovpålagt. Samtidig sier inkassoloven at et varsel om inkasso ikke kan sendes før to uker etter betalingsfristen er utløpt, og da skal den som mottar kravet ha 14 dagers betalingsfrist.

Tilbake til toppen

3. Inkassovarsel

Et inkassovarsel er et skriftlig varsel som sendes per post eller til en digital postkasse før inkasso iverksettes. Inkassovarselet kan tidligst sendes 14 dager etter betalingsfristen på faktura, og skal alltid ha minst 14 dager betalingsfrist. Et inkassovarsel kan være første påminnelse etter forfall på opprinnelig faktura fordi purring eller betalingspåminnelse ikke er et krav ifølge inkassoloven. Inkassovarselet kan sendes av Kredinor eller våre oppdragsgivere. Betaling etter forfall på inkassovarselet kan medføre økte kostnader i form av inkassosalær.

Tilbake til toppen

4. Betalingsoppfordring

En betalingsoppfordring er det første steget innenfor inkasso hvor det juridiske og merkostnader blir tydeligere for den som har mottatt et krav som ikke er betalt. Betalingsoppfordringen sendes skriftlig per post eller til digital postkasse fra Kredinor med minst 14 dager betalingsfrist. Brevet informerer om den opprinnelige faktura som er sendt, og inneholder informasjon om klagemuligheter og konsekvenser hvis saken fortsatt ikke betales. Betaling etter forfall på en betalingsoppfordring kan medføre at ytterligere inkassokostnader  legges til kravet.

Tilbake til toppen

5. Hva skjer dersom jeg ikke betaler?

Hvis betalingsoppfordringen ikke betales kan det ende med at saken sendes til domstolen, som gir tillatelse til innkreving via namsmannen eller forliksrådet. Manglende betaling av betalingsoppfordring kan medføre økte kostnader og betalingsanmerkning hvor den som ikke har betalt føres opp i et offentlig register over "dårlige betalere". En betalingsanmerkning kan først registreres 30 dager etter at betalingsoppfordring er sendt, og skal slettes omgående når hele beløpet er innbetalt. Næringsdrivende har kortere tid på seg, og betalingsanmerkningen kan bli registrert 30 dager etter at inkasso ble iverksatt.

Tilbake til toppen

Om renter, purregebyr, inkassosalær og betalingsanmerkninger

1. Hva er inkassosalær?

Inkassosalær er en del av kostnaden ved å betale for sent. Størrelsen på inkassosalærene bestemmes av Justisdepartementet, og følger en tabell basert på størrelsen av det ubetalte beløpet. Ved betaling etter forfall på inkassovarselet kan det påløpe inkassosalærer. Ved manglende betaling vil disse doble seg etter 43 dager fra inkassogangen startet. Det minste totale inkassosalæret som kan påføres en inkassosak er bestandig 10 x purregebyret, kr. 700 per dags dato.

Tilbake til toppen

2. Hva er purregebyr?

Purregebyret bestemmes av myndighetene og kan endre seg årlig. Per januar 2017 er purregebyret satt til kr. 70,- og kan legges til både purring og inkassovarsel. Det totale purregebyret blir altså 2 x purregebyret, kr. 140 per dags dato.

Tilbake til toppen

3. Hva er renter?

Renter er en prosentvis sats av det opprinnelig kravet som løper fra første dag etter at en fordringshaver først kunne forvente betaling. Dette som oftest ved forfall på den opprinnelige fakturaen. Det er vanlig med standard forsinkelsesrente, men rentesatsen kan variere alt ettersom hvilken tjeneste og avtale som er inngått med fordringshaver.

Tilbake til toppen

4. Hva er en betalingsanmerkning?

En betalingsanmerkning er en merknad for en ubetalt inkassosak, forliksdom, utlegg, lønnstrekk eller konkurs. Merknaden blir registrert hos kredittopplysningsbyråene som foretar kredittsjekker 30 dager etter inkassoselskapet har tatt rettslige skritt. For næringsdrivende og aksjeselskaper vil betalingsanmerkning bli innrapportert 30 dager etter at inkasso er iverksatt. Betalingsanmerkningen kan gjøre det vanskelig å få lån, kreditt eller abonnement hos ulike bedrifter, for eksempel mobilabonnement.  

Tilbake til toppen

5. Når slettes en betalingsanmerkning?

En betalingsanmerkning slettes med en gang kredittopplysningsbyråene får melding om at saken er avsluttet/betalt. Saker som ikke er betalt, er i utgangspunktet registrert i 4 år. Tiden kan forlenges hvis det tas et nytt, rettslig skritt eller hvis den tinglyste heftelsen ikke blir slettet.

Tilbake til toppen

6. Sjekk dine egne kredittopplysninger

Det er ulike kredittselskaper som har autorisasjon fra Datatilsynet til å drive kredittopplysning. Du kan selv sjekke dine kredittopplysninger på experian.no eller bisnode.no.

Tilbake til toppen