Gjeldsregisteret er vinn–vinn

Den 1. juli i år innførte myndighetene gjeldsregisteret for å bremse veksten i nordmenns forbruksgjeld. Gjeldsregisteret gir tilbyderne et bedre grunnlag for kredittvurdering ved låneopptak. Samtidig kan folk flest få bedre kontroll med egen privatøkonomi når gjeldsinformasjon er samlet på ett sted.  

Gjeldsregisteret har nå vært i drift i noen måneder og spørsmålene begynner å melde seg – hva er erfaringen så langt fra de som driver med gjeldsinformasjon? Og hvilke utslag ser vi som driver innenfor inkasso? Virker Gjeldsregisteret etter sin hensikt? Vi har tatt en prat med daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad og analysesjef i Kredinor, Magnus Solstad.

– Det er for tidlig å se noen endring i antall inkassosaker ennå, men på sikt forventes at det nye gjeldsregisteret vil medføre en nedgang i saker relatert til forbruksgjeld, sier analysesjef Magnus Solstad i Kredinor, og legger til: Imidlertid vil man i det kortsiktige bildet kunne oppleve den motsatte effekten. Mange som tidligere har refinansiert seg ut av problemer vil oppleve at den muligheten ikke lenger eksisterer. Kombinasjonen av gjeldsregisteret og forskriften for forbrukslån, som kom tidligere i år, har lukket muligheten for etablering av ytterligere lån.

Flere fordeler med Gjeldsregisteret

Daglig leder i Gjeldsregisteret AS, Egil Årrestad (foto), mener tiltaket er en vinn–vinn–situasjon både for finansinstitusjoner og privatpersoner. – Formålet med Gjeldsregisteret er både å bremse veksten i forbrukslån og gi bedre kredittvurdering, sier Årrestad. Tidligere har ikke banker og andre långivere hatt tilgang til å se låntakers usikrede gjeld, og derfor ikke kunnet se på den helhetlige økonomien til vedkommende. Nå som de også kan se hvilke forbrukslån personen eventuelt har, kan finansinstitusjoner gjør en bedre vurdering av hvor mye låntaker har mulighet til å betale hver måned, og gi lån som låntaker har råd til – eller avslag.

Analysesjef Magnus Solstad legger til: – I tillegg vil registeret bidra til å avsløre tilfeller der det utføres svindel med bruk av BankId. Slike saker kjennetegnes ved at det ofte gjøres flere låneopptak innenfor et kort tidsrom basert på feilaktig informasjon om låntaker. Med gjeldsregisteret tilgjengelig vil det begrenses betydelig hvor mange lån som kan etableres før vedkommende stoppes av kredittvurderingen.

Bedre kontroll på egen økonomi

Alle kan logge seg på med BankId i Gjeldsregisteret. Her er oversikt over egen forbruksgjeld og kredittrammer samlet. Årrestad anbefaler folk flest å gå inn og sjekke at opplysningene stemmer.

–  I Gjeldsregisteret vil man kunne se alle sine forbrukslån og kredittkort. Bankene har tilgang til samme informasjon, og tar utgangspunkt i at kredittrammen for hvert kredittkort er potensiell gjeld, siden du i prinsippet kan gå ut og handle for dette beløpet når som helst. Derfor er det lurt å sjekke at kredittrammen for alle dine kredittkort stemmer, justere ned rammen hvis du kan klare deg med et mindre beløp, og si opp kort du ikke bruker, sier Årrestad.

Han forklarer at dette særlig er lurt for førstegangskjøpere av bolig, siden en stor kredittramme kan gjøre at man får mindre i boliglån.

Forbruksgjeld – til nytte og glede

For de aller fleste er forbruksgjeld til nytte og glede, og størstedelen klarer å betjene gjelden. Den andelen som ikke klarer å betale, og går til inkasso hos Kredinor, har noen fellesnevnere.

– Flertallet av sakene vi følger opp er folk som over tid har mistet oversikten og kontrollen med hverdagsøkonomien sin. Ett forbrukslån alene er ofte ikke det som velter lasset, men heller summen av alle utgiftene personen har og eventuelle øvrige kreditter som benyttes. Gjeldsregisteret er derfor tenkt som en beskyttelse mot for høyt kredittopptak – både forebyggende og ikke minst for å jobbe seg ut av problemene, poengterer Solstad i Kredinor.

Positivt så langt

To måneder etter at gjeldsregisteret ble innført, opplever Årrestad at virkningen av tiltaket så langt har vært positivt. – Vi ser at nyheten om Gjeldsregisteret har vekket interesse, og mange har vært inne og sjekket, både privatpersoner og finansforetak, sier Årrestad. Långivere melder om at flere ringer for å avslutte kort som ikke er i bruk, så antallet kredittkort er blitt redusert.

Hos Kredinor kommer det også inn meldinger om erfaringer. – Vi hører fra flere av våre oppdragsgivere at de gir betydelig flere avslag på låneforespørsler enn tidligere. Grunnen er dels at gjeldsregisteret viser at de har for høy gjeldsbelastning når de søker. Tidligere kunne noen av disse fått lån fordi de ikke ga våre oppdragsgivere det reelle bildet av sin samlede gjeldsbelastning når søknaden ble sendt, sier Magnus Solstad i Kredinor. I tillegg kommer altså forskriften om forbrukslån som stiller strengere krav til dokumentert betjeningsevne, maksimal gjeldsgrad på fem ganger inntekt samt at nye lån, som ikke er refinansiering, skal ha løpetid på inntil 5 år.

Større sikkerhet i kredittvurderingen

Gjeldsregisteret er et viktig verktøy for finansinstitusjonene fordi de nå får et mer helhetlig bilde av låntakerens økonomiske situasjon. Mens de tidligere har kunnet se blant annet inntekt fra likningsopplysninger og pantesikret gjeld fra Grunnboken og Løsøreregisteret, får de nå også sjekket om låntakeren har forbrukslån. Det vil føre til at långiverne ikke låner ut mer enn de mener at låntakeren har råd til å betale. Personer som har stor gjeld vil få avslag på søknad om å ta opp flere forbrukslån.

– Slik dempes veksten i forbrukslån, og muligheten til å refinansiere lån ved å ta opp nye forbrukslån forsvinner. Samtidig vil antall inkassosaker reduseres. På den måten er Gjeldsregisteret positivt både for låntaker og finansinstitusjoner, sier Årrestad.

Rundt 150 aktører leverer data til registeret, og antallet øker 

Det er flere gode nyheter for gjeldsregisteret; myndighetene kan velge å utvide registeret til å inkludere andre typer gjeld, som pantesikret gjeld, boliglån og billån. Det vil gi privatpersoner en fullstendig oversikt over lån og enda bedre kontroll på økonomien, og finansinstitusjonene vil få et enda mer helhetlig bilde og bedre grunnlag for å gi sunne lån. – Vi er rigget for vekst og gleder oss til fortsettelsen, sier Årrestad. –  Når vi tar neste steg er opp til myndighetene, avslutter Årrestad i Gjeldsregisteret.

Tre selskap som har konsesjon

Det er gitt konsesjon til å drive med denne typen gjeldsinformasjon i Norge til tre selskap, deriblant Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon AS, og skal drives i henhold til Gjeldsinformasjonsloven.

Vil du vite mer om våre tjenester?

Fyll inn informasjonen i feltene nedenfor (org.nr og adresse legges automatisk inn), og vi vil i løpet av kort tid ta kontakt for en uforpliktende samtale. *Alle felter må være utfylt.

    Kontaktinfo

    Telefon   21609200

    Åpningstider på telefon

    Mandag - Fredag kl. 08:00 - 21:00
    Lørdag kl. 10:00 - 15:00
    Søndag stengt

    Epost   kundeservice@kredinor.no