Inkassoprosessen. Hva skjer når?

Hvis du ikke betaler opprinnelig faktura og inkassovarsel, kan saken bli sendt til inkasso. Her er en oversikt over de ulike stegene i inkassoprosessen. Husk at det viktigste er at vi kommer i dialog med deg hvis du ikke kan betale til forfall, eller du har problemer med betaling.

Vær oppmerksom på at dette er en generell oversikt, og at unntak kan skje i hver enkelt sak.

  • 1. Faktura

    En faktura er et dokument som bekrefter et salg mellom to parter, og inneholder en forklaring av hva som er kjøpt, prisen som skal betales og andre betalingsbetingelser. Forfallsdato på faktura er fristen for når fakturabeløpet skal være betalt.

  • 2. Purring

    Hvis du ikke betaler faktura innen betalingsfristen, kan du motta en purring. Den som har solgt noe er ikke pålagt å sende purring etter inkassoloven. Hvis en purring sendes skal den ha minst 14 dagers betalingsfrist, og hvis den inneholder et purregebyr kan det ikke belastes deg før minimum 14 dager etter forfall på opprinnelig faktura.

  • 3. Inkassovarsel

    Et inkassovarsel er et krav som sendes før faktura overføres til inkasso, og skal ha minst 14 dagers betalingsfrist. Et inkassovarsel kan være eneste påminnelse etter forfall på opprinnelig faktura, hvis purring ikke sendes fra selger. Betaling etter forfall på inkassovarsel kan føre til at kostnader som inkassosalærer legges til kravet.

  • 4. Betalingsoppfordring

    Hvis inkassovarsel ikke betales overføres saken til inkasso. Betalingsoppfordring sendes skriftlig fra Kredinor med 14 dagers betalingsfrist. I brevet gis det informasjon om grunnlaget for kravet og informeres om klagemuligheter og videre saksgang. Betaling etter forfall kan føre til ytterligere inkassokostnader som legges til kravet.

  • 5. Rettslige skritt

    Rettslig tiltak settes i gang ved fortsatt manglende betaling, og kan medføre at saken sendes inn i rettsapparatet til rettslig innkreving hos namsmannen eller forliksrådet. Dette vil føre til ekstra kostnader ut over opprinnelig beløp fordi det nå er flere som bruker mye tid på saken.

  • 6. Betalingsanmerkning

    En betalingsanmerkning kan registreres 30 dager etter at rettslig tiltak ble satt i gang. Det innebærer at navn til den som ikke betaler registreres hos selskap som driver med kredittopplysning og kan gi avslag på for eksempel lån, kreditt, mobilabonnement og avslag på jobbsøknad. For næringsdrivende tar det kortere tid, og betalingsanmerkning kan registreres allerede etter 30 dager etter at fakturaen ble overført til inkasso.

  • 7. Forliksklage

    Ved uenighet om kravet kan saken sendes til forliksrådet som en forliksklage. Forliksrådet er den laveste sivile rettsinstansen i Norge, og deres oppgave er å bidra til å løse uenigheter på en rask og kostnadseffektiv måte. Den av partene som enten ikke kommer til forliksmøtet eller taper saken må dekke kostnadene som påløper på forliksdagen. Resultatet av behandlingen i forliksrådet er rettskraftig, det vil si «endelig».

  • 8. Begjæring om utlegg

    Etter en rettskraftig avgjørelse i forliksrådet kan Kredinor be namsmannen om å få betalt skyldig beløp i form av utlegg som trekk i lønn, trygd eller ved å få hentet ut penger gjennom pant i eiendom eller andre eiendeler. Ved en slik behandling vil det påløpe ytterligere kostnader som legges til det opprinnelige kravet.

  • 9. Tvangsdekning

    Hvis kravet fortsatt ikke blir betalt kan Kredinor kreve å få pengene gjennom tvangsdekning med tvangssalg av for eksempel eiendom. Det innebærer at pant i eiendom/løsøre utløses og blir tvangssolgt for å dekke det utbetalte kravet. Et tvangssalg medfører betydelige kostnader, men som oftest blir partene enige om en løsning slik at tvangssalget unngås.