Av: Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i Kredinor
Vi stiller oss bak målet om lavere kostnader og bærekraftig og kundevennlig inkassodrift. Dette er noe vi i Kredinor jobber daglig for. Samtidig er ikke løsningen så enkel som finansbyråden i Oslo skisserer i media. Hvorfor tror byråden at kommunal inkasso blir bedre enn at dette overlates til profesjonelle? Hva er det som ligger til grunn for et slikt syn?
For å finne løsningen må man spørre seg hva problemet faktisk er, sett fra kundens ståsted. Det er jo kundenes utfordringer man best må løse. Dagens virkelighet er at mer enn 50 prosent av alle personer med inkassokrav har noe uoppgjort hos flere inkassoselskaper. Sannsynligvis er situasjonen verre enn dette, siden krav som ligger hos Statens Innkrevingssentral og kommunenes egeninkasso ikke er med i statistikken. Dette vanskeliggjør den store utfordringen det er for de som skylder penger, nemlig å skaffe seg oversikt over den totale økonomiske situasjonen.
Det neste problemet er å finne en løsning som for den enkelte er så god som mulig. Dersom kommunene skal drive inn krav på egenhånd, og kun fokusere på det som er utestående for kommunen (eller staten), er det ingen grunn til å forvente at løsningen blir bedre for kunden. Tvert imot. Det er først når man ser kundenes samlede økonomiske situasjon, at man kan finne løsningen som i riktig rekkefølge, og så kostnadseffektivt som mulig, løser problemene.
Dernest må man arbeide med oppfølging og rådgivning. Dette løses best om rådgiveren faktisk gjør sitt beste for å unngå å legge sten til byrden. I dag er det slik at alle inkassoselskaper, Statens Innkrevingssentral og kommunene helt på egenhånd «jager» de som skylder penger. Dette skjer gjennom telefon, brev og SMS, samt gjennom digitale kanaler. I privat sektor er det begrensninger på antall telefoner per selskap per kunde, men det er liten tvil om at å motta flere titalls telefoner per måned er beheftet med betydelig stress. Dersom flere kommuner skulle gå til egeninkasso blir skyldnerpåtrykket verre, og ikke bedre.
I tillegg er profesjonell inkasso en regulert virksomhet med betydelige krav til god ledelse, faglig og kvalitetsmessig drift, klagehåndtering, risikostyring, regeletterlevelse og rapportering. Profesjonelle inkassoselskaper legger ned betydelig arbeid i bærekraftsrapportering for å sikre innsikt og god drift. I tillegg kommer betydelige krav til gode selvbetjeningsløsninger som gjør at kundene kan betjene seg selv, og selvsagt kompetent og personlig rådgivning for de som trenger det. De færreste kommuner, sett bort ifra Oslo, er ikke store nok til å kunne forsvare slike investeringer.
Dette ble understreket i samme artikkel hvor Oslo-byråd Wilhelmsen kom med sitt utspill, der ordfører Geir Waage i Rana kommune ble sitert på følgende vis:
– Vi bruker inkassobyråer fordi det er den mest kostnadseffektive måten å sørge for innbetalinger til kommunen.
Vi forstår at det er behov for utspill som dette i valgkampen, men samtidig er det viktig at populistiske utspill ikke ender opp som rådende politikk. Som leder av et av Norges største inkassoselskap er jeg daglig i kontakt med mennesker med betalingsproblemer. Jeg vet hvor tøft det kan være for folk som havner i økonomisk uføre. Samtidig er det viktig at noen jobber med at regningene skal betales. Hvis vi som samfunn aksepterer at det er greit å kjøpe ting på kreditt uten å gjøre opp for seg, faller vårt økonomiske system sammen.
Kommunene og Kredinor har en felles agenda: La oss heller samarbeide for å løse denne store samfunnsutfordringen. Istedenfor å kutte ut inkassoselskapene, vil vi utfordre norske kommuner til å stille ytterligere krav til vår bransje. Still krav til oss, og gi oss incentiver som sikrer at innbyggernes gjeld til kommunen drives inn så skånsomt og bærekraftig som mulig.
