På grunn av planlagt vedlikehold vil våre innloggede tjenester være stengt onsdag 29.september fra kl 21:00 til torsdag 30.september kl 01:00.

Øker forskjellene i Norge?

Vi er i dag ute med kronikk i Finansavisen hvor vi kommenterer på en sak Lindorff har vært ute med, som påstår at forskjellene øker som en følge av pandemien. Våre analyser og tall viser at dette gir et skjevt bilde av virkeligheten. Tall fra gjeldsregistrene, kredittopplysningsbyrå og Kredinor gir et mer nyansert bilde.

Magnus Solstad, analysesjef i Kredinor (til venstre) og Audun Danielsen, kommersiell direktør i Kredinor, (til høyre) har sett på tall fra ulike kilder knyttet til spørsmålet om forskjellene virkelig øker som et resultat av pandemien i Norge. Foto: Jo Michael / Kredinor

Først vil vi si at vi deler bekymringen for de aller svakeste i samfunnet. Tall fra Dun & Bradstreet viser at drøyt 5 prosent av den voksne befolkningen, eller 230.000 personer, akkurat nå har store gjeldsproblemer målt ved betalingsanmerkninger. Det positive er at gruppen har blitt mindre gjennom pandemien, og hittil har mer enn 26 000 personer kommet seg ut av de økonomiske problemene.

På den andre siden har de resterende i gruppen fått mer gjeld. Litt forenklet er det altså en klar nedgang i antall personer med økonomiske problemer, men samtidig har den gjennomsnittlige gjelden økt med drøyt 46 000 for de gjenværende. Likevel, det aller viktigste utviklingstrekket under pandemien er at det er flere som sparer, og 95% av befolkningen lever i en situasjon uten alvorlige gjeldsproblemer.

Fra Kredinors perspektiv merket vi en betydelig nedgang i antall nye inkassosaker, etter en periode med relativt høy vekst, nesten umiddelbart etter nedstengingen i mars 2020. På bransjenivå er det særlig saker innenfor kredittkort og forbrukslån som ble redusert kraftig, men også lave strømpriser gjennom hele fjoråret har gitt betydelig effekt på tallene.

I likhet med inkassosaker var det en klar økning i betalingsanmerkninger frem til pandemien bremset forbruket. Så er det verdt å merke seg at det er en betydelig forsinkelse i tallene for betalingsanmerkninger. Det tar flere måneder fra en inkassosak oppstår til en anmerkning registreres. Først i sommer begynte vi derfor å se de positive effektene på anmerket gjeld av endret forbruksmønster under pandemien. Faktisk var det slik at utestående anmerkninger fortsatte å stige gjennom hele 2020, på tross av den tydelige nedgangen i inkassosaker. Toppen ble først nådd ved årsskiftet, mens vi deretter har sett en nedgang i beløp utestående.

Vi må langt tilbake i tid for å finne en tilsvarende utvikling i betalingsanmerkninger. Inflasjon og innvandring gjør at tallet normalt «alltid» skal stige med noen prosentpoeng.

Et siste bevis på den positive utviklingen i nordmenns gjeldssituasjon er tallene fra Gjeldsregisteret. Gjennom hele pandemien har det vært nedgang i usikret forbruksgjeld. Ifølge tall fra Gjeldsregisteret har nedgangen i rentebærende gjeld vært på ca. 13,5 prosent siden mars 2020.

Gjennom koronapandemien har nordmenn generelt levd sparsommelig. De som har beholdt jobben har brukt pengene til å betale ned gjeld. Tidligere har eksperter spådd et ras av konkurser og at en gjeldskrise ville ramme nordmenn hardt. Nå som vi er på vei ut av pandemien ser vi at det ikke vil skje i nær fremtid.

Konklusjonen er altså at de fleste nordmenn har en sunnere økonomi etter pandemien. Det er også færre personer som har alvorlige betalingsproblemer nå enn før pandemien. Samtidig skal vi absolutt ikke glemme dem som ikke er med på oppturen. Her er det viktig at både politikerne, men også vi som aktører i inkassobransjen og våre oppdragsgivere jobber konstruktivt med å finne løsninger alle kan leve med i fremtiden.

Utgangspunkt for saken:

Kronikk i Finansavisen ved Magnus Solstad, analysesjef i Kredinor og Audun Rønningen Danielsen, kommersiell direktør i Kredinor.

Artikkel i Finansavisen, Nå øker forskjellene, bak betalingsmur.