Hvor dårlig står det egentlig til med nordmenns økonomi?
Kredinor Innsikt#3 2026:
Matprisene har økt, rentene har bitt seg fast, og mange kjenner at pengene ikke strekker like langt som før. Men hvor dårlig står det egentlig til med norske husholdninger? Ifølge Lasse Eika, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), er bildet mer sammensatt enn inntrykket av dyrtid kan tyde på.
Norske husholdninger har over tid blitt rikere. Samtidig har de siste årene gitt mange mindre økonomisk handlingsrom. Bak gjennomsnittstallene finnes det store forskjeller i hvordan husholdningenes økonomi utvikler seg.
Fra nullrente til dyrtid
For å forstå hvorfor mange opplever økonomien som strammere nå, må vi se på den uvanlige perioden vi har lagt bak oss.
Under pandemien var rentene svært lave, samtidig som mange av de vanlige mulighetene til å bruke penger ble begrenset. Deretter kom høy inflasjon, høyere renter og et mer normalt forbruksliv tilbake.
– Man kommer ut av en spesiell situasjon, som også påvirker hvordan man oppfatter seg selv sammenlignet med andre. Å ikke ha råd til ferie kan oppleves annerledes når ingen andre reiser, enn når samfunnet er tilbake til normalen, sier Eika.
I et lengre perspektiv har realinntektene økt mye gjennom mange tiår, før veksten flatet mer ut etter 2014. De siste årene har samtidig høyere renter raskt endret hverdagsøkonomien for mange boligeiere.
– Mange husholdninger har mye gjeld, men de aller fleste med høy gjeld har middels eller høy inntekt. Levekårsproblemene er typisk størst blant dem som leier bolig og har lite gjeld. Vi finner imidlertid at økningen i levekårsproblemer har skjedd blant boligeiere. Det henger blant annet sammen med de økte rentekostnadene, sier Eika.
Gjennomsnittet forteller ikke hele historien
Hvor godt eller dårlig det står til med norske husholdninger, avhenger også av hvilke tall vi ser på. Gjennomsnittlig inntektsvekst sier mye om utviklingen samlet, men mindre om hvem som får bedre råd og hvem som faller bak.
– Det sier lite om for eksempel fattigdom og levekårs-problemer som man kan være opptatt av. Derfor er det viktig å se på hvordan utviklingen fordeler seg, og ikke bare på gjennomsnittet, sier Eika.
Enkelte grupper er mer økonomisk utsatt enn andre, blant annet familier med mange barn, personer med lav utdanning, innvandrere med kort botid og enslige forsørgere.
– Inflasjonen treffer ikke nødvendigvis alle husholdninger likt. Vi har blant annet sett på det som kalles «cheapflation», der prisene på rimelige matvarer har økt mer enn på andre matvarer, sier Eika.
Den usynlige gevinsten
Inflasjonen har også en mindre synlig side for husholdninger med lån. Når priser og nominelle inntekter stiger, blir gjelden mindre verdt i realverdi.
– Hvis du betjener rentene dine, vil du ha samme nominelle gjeld. Men lønnen stiger nominelt, ikke sant? Da blir det lettere å betjene gjelden. Det er en inntekt som du kanskje ikke skjønner at du får. En million kroner i gjeld er fortsatt en million på papiret. Men dersom lønnen stiger, blir lånet gradvis mindre i forhold til inntekten, forklarer Eika.
Om låntagerne betjener høye renter og avdrag, samtidig som realverdien på lånet synker vesentlig på grunn av høy pris- og inntektsvekst, kan det forstås som høy sparing: Forholdsvis mye av husholdets inntekt brukes på låneutgifter mens realverdien av lånet reduseres forholdsvis mye. Den høye sparingen kan imidlertid oppleves problematisk på kort sikt, særlig for husholdninger med begrenset likviditet.
– Økte rentekostnader er veldig synlig, mens gevinsten er lite synlig i hverdagsøkonomien, sier Eika.
Når usikkerheten påvirker lommeboken
Opplevelsen av egen økonomi påvirker også hvordan vi bruker pengene våre.
– Hvis man føler på økonomisk usikkerhet, er det også en grunn til å spare mer. De synlige utgiftene merkes med en gang, mens forbedringer som skjer gradvis, er vanskeligere å få øye på, sier Eika.
Samtidig er det ofte de synlige endringene i økonomien vi legger best merke til. Høyere boliglånsrenter, dyrere mat og høyere regninger merkes direkte. Gevinster som lavere realverdi på gjelden skjer derimot gradvis, og er mer krevende å fange opp. Det synes ikke på bankkontoen.
– Det kan bidra til å forklare hvorfor følelsen av å ha fått dårligere råd ikke alltid samsvarer med utviklingen på makrotallene. Det betyr likevel ikke at den økonomiske usikkerheten handler om psykologi alene. For noen husholdninger er presset høyst reelt. Bildet av nordmenns økonomi er derfor vanskelig å oppsummere med enkle tall. Skal vi forstå hvordan det faktisk står til, må vi se bak gjennomsnittet, og finne ut hvem som har fått mindre å rutte med, og hvem som har fått bedre råd, og hvilke grupper som er mest økonomisk utsatt, avslutter Eika.