Nordmenn tror mer på egen lommebok enn på norsk økonomi

Kredinor Innsikt#3 2026:

Etter flere år med høy inflasjon, renteøkninger og økonomisk usikkerhet kunne man forventet at framtidstroen blant norske husholdninger var på bunn. Men årets tredje kvartalsmåling fra Finans Norges Forventningsbarometer tegner et mer nyansert bilde.

Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg.
Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg.

Selv om hovedindikatoren fortsatt er negativ, er troen på egen økonomi svakt positiv. For Tom Staavi, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, er det et tegn på at norske husholdninger i stor grad har tilpasset seg en ny økonomisk hverdag.

– Det viktigste signalet i målingen er at norske husholdninger i stort setter tæring etter næring, sier han.

Har kommet seg gjennom en økonomisk stresstest

De siste årene har vært krevende for mange familier. Prisene har økt kraftig, rentene har steget raskt, og husholdningene har måttet justere både forbruk og prioriteringer.

Staavi beskriver perioden siden 2021 som en av de største belastningene privatøkonomien har vært gjennom på lang tid.

– Vi har vært gjennom den ultimate stresstesten for privatøkonomien. Nær sagt alt har blitt dyrere, samtidig som rentene har økt betydelig.

Likevel peker han på flere tegn til at husholdningene har håndtert situasjonen bedre enn mange fryktet.

– Tapstallene i bankene har ligget stabilt svært lavt, og våre medlemmer rapporterer små endringer i antall lån med avdragsfrihet. Sammen med gode lønnsoppgjør i perioden tyder dette på at norske husholdninger har tilpasset seg klokt til de endrede økonomiske forholdene.

Trygge på egen økonomi

Et av de mest interessante funnene i dette kvartalets måling er forskjellen mellom synet på egen økonomi og synet på norsk økonomi som helhet.

Mens mange fortsatt er pessimistiske på vegne av landet, er vurderingen av egen økonomi langt mer positiv.

– Selv om mange fortsatt er usikre på den økonomiske utviklingen internasjonalt, ser vi at folk flest opplever sin egen økonomiske situasjon som relativt trygg. Det bidrar til at fremtidstroen holder seg oppe.

Ifølge Staavi er dette heller ikke et nytt fenomen.

– Det er vanlig at man har større tro på egen økonomi enn på landets økonomi. Jeg tror det henger sammen med at de fleste opplever jobbsikkerhet, samtidig som det er stor usikkerhet knyttet til internasjonale forhold som påvirker norsk økonomi i stort.

Velger sparing fremfor forbruk

Forventningsbarometeret viser også at stadig flere ønsker å bruke eventuelle økonomiske forbedringer på sparing og nedbetaling av lån fremfor økt forbruk.

Det mener Staavi sier mye om hvordan norske husholdninger tenker i dag.

– Dette er en trend vi har sett lenge. Det forteller meg at summen av det norske folk er ganske klokt. Vi ønsker å ha en buffer for å møte utfordringer lenger ned i løypa.

Etter flere år med høyere renter og økte levekostnader ser det ut til at økonomisk trygghet har fått en mer sentral plass i husholdningenes prioriteringer.

Utdanning skaper større forskjeller

Selv om mange har funnet seg til rette i en ny økonomisk virkelighet, er ikke optimismen likt fordelt.

Staavi peker på at det tydeligste skillet i kvartalets måling handler om utdanningsnivå.

– Der vi finner det største spriket i svarene nå, er når vi bryter ned på utdanningsnivå. Man er mer positiv jo lengre utdanning man har.

Han understreker samtidig at dette er en relativt ny utvikling.

– Det gjør den også litt vanskelig å tolke. Men det er absolutt noe det blir interessant å følge videre.

Norsk økonomi er tett knyttet til Europa

Når Staavi ser fremover, mener han utviklingen i norske husholdningers økonomi i stor grad vil avhenge av hvordan det går med norsk næringsliv og norsk økonomi generelt.

– Norske husholdningers ve og vel avgjøres i stor grad av hvordan det går med AS Norge.

Han mener derfor at virksomheter og beslutningstakere bør være særlig opptatt av Norges forhold til Europa.

– For norsk økonomi, og derfor også husholdningenes økonomi, er det neppe noen politisk aktivitet som nå er viktigere enn å hegne om EØS-avtalen og oppfylle våre forpliktelser. Norge er avhengig av Europa som eksportmarked, men også av samarbeidet innen sikkerhet, beredskap, klima og økonomi.

Fremtidstro med bakkekontakt

Dette kvartalets måling fra Forventningsbarometeret tegner et bilde av husholdninger som fortsatt er forsiktige, men som i større grad opplever kontroll over egen økonomi enn de gjorde for få år siden.

Usikkerheten rundt norsk og internasjonal økonomi er fortsatt til stede, men den ser ikke ut til å ha svekket troen på egen evne til å håndtere hverdagen.

– Slik sett kan man ønske seg en større bevissthet i befolkningen om vårt forhold til EU og EØS-avtalen, både når det gjelder forpliktelser og muligheter, sier Staavi.

For norske husholdninger ser hovedbudskapet ut til å være klart: Etter noen krevende år er ikke optimismen tilbake for fullt, men mange opplever at de igjen har et fast grep om egen økonomi.

Vil du høre mer om hva årets Forventningsbarometer forteller om norske husholdningers økonomi og fremtidstro, kan du møte Tom Staavi på Kredinor Arena 28.-29. oktober.

Les mer om programmet og meld deg på her. https://www.kredinor.no/events/velkommen-til-kredinor-arena-2026/ 

 

Les rapporten Kredinor Innsikt 3-2026 her

Ofte stilte spørsmål

Har du spørsmål relatert til en purring eller inkassosak hos oss? Her finner du svar på ofte stilte spørsmål.

Ofte stilte spørsmål