Tore Grobæk Vamraak, Sjeføkonom i Sparebanken Norge. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.
– Vi har hatt mye global uro, men samtidig står norsk økonomi sterkt. I det store bildet har det vært god fart i næringslivet, sier han.
Samtidig peker han på en tydelig todeling: Mens store deler av økonomien går godt, har enkelte bransjer fått en langt tøffere periode.
Todeling i næringslivet
Vamraak peker særlig på tre drivere som har holdt aktiviteten oppe: eksportnæringen, som nyter godt av svak krone, petroleums- og leverandørindustrien med høye investeringer, og høy offentlig aktivitet gjennom økt oljepengebruk.
– Når både eksport, petroleum og offentlig finansiert aktivitet går så bra, har Norges Bank måttet bremse mer. Det bidrar til at vi har hatt et høyere rentenivå enn mange andre land.
Konsekvensen er at én sektor i praksis har tatt den største belastningen.
– Eiendom, bygg og anlegg er mest rentesensitivt. Aktiviteten er avhengig av at kjøperne får lån og at de vil investere i nye boliger og eiendommer. Derfor treffer høy rente denne næringen hardere enn andre.
Husholdningene har råd – men sitter på gjerdet
Vamraak mener det viktigste bildet i husholdningene er todelt det også: Folk flest har fått bedre økonomi, men det er likevel lav vilje til store investeringer.
– Det har skjedd to ting de siste årene: Boliginvesteringene har falt kraftig, og den finansielle sparingen har skutt i været. Husholdningene har råd, men de mangler tillit til fremtiden – både egen økonomi og landets økonomi.
Samtidig holder forbruket seg oppe på mange områder.
– Vi kjøper ikke ny bolig, men vi bruker penger på tjenester og varer i hverdagen. Det sier noe om at mange har handlingsrom, men at de kvier seg for de virkelig store beslutningene.
Han mener usikkerhet i verdensbildet forsterker denne psykologiske bremsen.
– Selv om Norge bare eksporterer en liten andel til USA, og tollnivåene i seg selv ikke er en stor nasjonal bekymring, skaper uroen en følelse av uforutsigbarhet som kjøler ned investeringer.
Mediebildet er mørkere enn tallene
Vamraak opplever at mediene ofte tegner et mer negativt bilde enn det helheten tilsier.
– Når man summerer alle bedriftene, går det faktisk veldig bra i norsk næringsliv. De fleste har bedre tider nå enn for to–tre år siden. Vi har lav arbeidsledighet og høy aktivitet – og det er nettopp derfor renten har vært høy.
Samtidig understreker han at utfordringene i bygg og anlegg er reelle.
– Mange har skalket lukene, kuttet kostnader og ventet på at etterspørselen skal komme tilbake. Problemet er at det har tatt lengre tid enn de fleste trodde.
2026: mer usikkerhet – men også en mulig vending
Inn i 2026 mener Vamraak at to utviklingstrekk blir særlig viktige. For det første ventes lavere fart i petroleumsnæringen etter flere år med svært høye investeringer.
– Investeringene har ligget på et nivå som har gjort oss litt fartsblinde. Nå skal det ned, blant annet fordi oljeprisen er lavere og oljeskattepakken er avsluttet. Det kan gi ringvirkninger i leverandørindustrien.
For det andre ser han en mulighet for gradvis bedring i bygg og anlegg – men med en tydelig risiko: det handler om psykologi og trygghet, ikke bare rente.
– Det finnes et oppdemmet boligbehov, og demografien tilsier at det må bygges mer. Spørsmålet er hva som skal til for at husholdningene får nok tillit til å ta den store investeringen. Jeg tror sannsynligheten er god for at vi ser flere nyboligprosjekter og mer igangsetting i 2026, men jeg har trodd «det løsner snart» før også.
Likevel er hovedbudskapet hans optimistisk:
– Alt i alt går det bra i norsk økonomi. Husholdningene har håndtert de tidligere renteoppgangene imponerende godt, arbeidsledigheten er lav, og renten er tross alt på vei ned.