Abu Marong er daglig leder i Urbant Verksted. Foto: Privat.
– Mange unge opplever økonomi som uoversiktlig og skambelagt. Samtidig lever de i en hverdag med enormt press, høye forventninger og svært lett tilgang på kreditt. Hvis vi vil skape reell endring, må vi starte der de er, sier Marong.
Siden 2018 har Urbant Verksted jobbet tett på ungdom i Oslo. Med bakgrunn fra Oslo-skolen og arbeid med unge i sårbare situasjoner, utviklet Marong og medgründerne Knut Einar Hagen og Kim Andre Larsen (kunstnernavn SinnSykShit) en plattform der kunst, kultur og ungdommens egne interesser brukes som inngang til læring, også om økonomi.
– Å budsjettere er ikke gøy i seg selv. Men hvis du lærer om økonomi som en del av noe du faktisk bryr deg om, enten det er musikk, kunst eller å starte noe eget, skjer det noe helt annet. Da får ungdommene eierskap, og det er avgjørende for om læringen faktisk sitter.
En plattform for de som sjelden blir hørt
Urbant Verksted er først og fremst til for ungdom, særlig de som ikke alltid føler seg sett eller forstått av systemene rundt dem.
– Vi møter mange unge som er usikre på økonomi, på rettigheter, og på hvordan samfunnet er rigget. Vår jobb er ikke å sitte i rom alene og diskutere løsninger. Ungdommene skal være med hele veien. I alt fra planlegging, gjennomføring og workshops. Skal vi forstå behovene deres, må de få være en del av hele samtalen.
Denne tankegangen preger også samarbeidet med Kredinor.
– For oss handler samarbeidet om å kombinere kompetanse. Kredinor bidrar med faglig innsikt og erfaring fra praksis, mens vi bringer inn ungdommenes perspektiver. Sammen gir det et mer helhetlig bilde. Et slikt samarbeid må gi reell verdi for dem det gjelder, ikke bare fungere som symbolikk.
Å koble tall og virkelige liv
Ifølge Marong er noe av styrken i samarbeidet nettopp koblingen mellom statistikk og erfaringer.
– Ungdommer deler konkrete historier om hvordan økonomiske utfordringer påvirker hverdagen deres. Når Kredinor kan bekrefte dette med analyser og data, blir problemene både synlige og reelle. Det gir et helt annet grunnlag for å utvikle løsninger som faktisk treffer.
Gjennom samarbeidet har ungdom deltatt i utvikling av konkrete tiltak, som Smartbetaler, og bidratt i panelsamtaler og diskusjoner.
– Det handler om medvirkning på ordentlig. Å bygge systemer med de det gjelder, ikke for dem. Finnes det egentlig en mer treffsikker måte å jobbe på?
Gjeld blant unge: sosialt press og digitale fristelser
Analyser fra Kredinor Innsikt viser at unge mellom 18 og 29 år er kraftig overrepresentert i kredittkortrelaterte inkassosaker. Ahmed Osman, tidligere programleder i Luksusfellen og siviløkonom, mener utviklingen må forstås i lys av både teknologi og kultur.
– Unge i dag er født inn i en digital økonomi. Du trenger ikke kontanter, du bare tapper kortet. Kombinerer du det med sosiale medier, personalisert markedsføring og løsninger som Klarna, blir det ekstremt lett å bruke penger og veldig vanskelig å få et reelt forhold til gjeld.
Han peker på at mye av det som tidligere var «nice to have», i dag oppleves som helt nødvendig.
– Ulike abonnementer for trening, strømmetjenester og leveringstjenester er blitt en del av hverdagsgrunnlaget til mange. Plutselig koster det flere tusen kroner i måneden bare for å være i null. Da er det lett å miste oversikten.
Ifølge Osman spiller også skam en stor rolle.
– Unge har lav terskel for å låne penger for å henge med sosialt, men høy terskel for å snakke om at de ikke har råd. Dårlig råd er fortsatt skambelagt, og jo mindre du snakker om det, desto større blir problemet.
Forebygging krever både struktur og åpenhet
Både Marong og Osman mener forebygging handler om mer enn økonomiske ferdigheter, det handler også om trygghet, dialog og mentale rammer.
– Vi må ha en felles innsats på tvers av skole, næringsliv og organisasjoner. Voksne må bli flinkere til å forstå ungdommenes virkelighet: hvor de er, hva som påvirker dem og hvilke valg de står i hver dag, sier Marong.
Osman er enig, og understreker betydningen av lav terskel og enkle løsninger.
– Vi må gjøre det lettere å ta gode valg. Enkle verktøy som gir oversikt, påminnelser om sparing og forutsigbare betalingsløsninger betyr mer enn mange tror. Og vi må snakke et språk unge faktisk forstår, også i møte med inkasso og betalingsutfordringer.
Ahmed Osman
Tidligere programleder i Luksusfellen. Foto: TV3
Målet: mer handlingsrom og mindre bekymring
For begge handler engasjementet om noe grunnleggende.
– Ingen skal ligge våken om natten av økonomiske bekymringer hvis det kan forebygges. Når økonomien fungerer bedre, får du overskudd til jobb, relasjoner og livet generelt. Det er det som motiverer meg, sier Osman.
Marong deler samme perspektiv.
– Mange unge mangler en veiviser. Hvis vi kan bidra til at flere får trygghet, kunnskap og tro på egen framtid, da gjør vi noe riktig. Sammen kan Urbant Verksted og Kredinor være med på å flytte fokuset fra kortsiktige problemer til langsiktige løsninger.