Julie Brodtkorb, administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Landsforbund.
Foto: CF Wesenberg – Kolonihaven.
– Dette er ikke bare en næring. Det er en grunnleggende del av Norges beredskap. Det er de lokale entreprenørene som rykker ut under uvær og det er de som rydder bort snøen. Det sikrer fremkommelighet for resten av samfunnet.
En bransje under press
Anleggsentreprenører får rundt 79 prosent av oppdragene sine fra offentlig sektor. Det gjør næringen sårbar når kostnadene øker og aktiviteten faller.
– Først fikk vi pandemien, så krigen i Ukraina, som førte til kraftige kostnadsøkninger på alle innsatsfaktorer. En av utfordringene er at mange kontrakter er fastprisavtaler som sjelden reguleres for prisvekst.
Resultatet er pressede marginer og prosjekter som går med tap.
– Kontrakter inngått før kostnadsøkningene gjør at bedriftene må gjennomføre prosjekter med underskudd.
Brodtkorb sier situasjonen er ytterligere forverret av ny geopolitisk uro.
– Siden urolighetene i Midtøsten startet, har vi sett nye prisøkninger. Sprengstoff har økt med rundt 180 prosent, og plastrør med rundt 40 prosent. Det får en stor effekt.
Mindre, lokale aktører rammes hardest
Mens de større entreprenørselskapene fortsatt leverer gode resultater, er situasjonen en helt annen for mange lokale bedrifter.
– De store entreprenørene har lange kontrakter med det offentlige og står tryggere. Det er de små lokale bedriftene som kjenner presset.
Dette er ofte familiebedrifter som har blitt bygget stein for stein over flere tiår, med en mer nøktern drift.
– Mange bedrifter investerer først i nye maskiner når de har spart opp pengene. Men nå er bufferen brukt opp.
Når marginene forsvinner og oppdragene blir færre, velger mange å avslutte driften.
– De vil ikke ha det på seg å gå konkurs. Derfor legger de heller ned driften før det går så langt.
Samfunnskonsekvensene kan bli store
Det som bekymrer mest, er hva som går tapt når disse bedriftene forsvinner. Det er ikke bare kapasitet og kompetanse som forsvinner.
– Dette er ikke selskaper som bare bygger vei. De er en integrert del av lokalsamfunnene og avgjørende når noe skjer. Det er de lokale entreprenørene som rykker ut ved flom, ras og stengte veier. De er en del av totalberedskapen vår.
Brodtkorb mener mange undervurderer hvor viktig bransjen er. Konsekvensene kan bli merkbare på flere områder.
– Vi snakker om helt grunnleggende funksjoner som vann i springen, fremkommelighet på veier og vedlikehold av kritisk infrastruktur. Bransjen vår er helt essensiell.
Samtidig øker behovet for kapasitet i samfunnet.
– Vi har et historisk stort etterslep på fylkesveier og vann- og avløpsnett, og behovet blir ikke mindre med tiden.
I tillegg peker hun på at bransjen også har en viktig sosial rolle.
– Entreprenørbransjen er de beste i Norge til å ta inn ungdom som faller utenfor skolen. Mange får fagbrev og en inngang til arbeidslivet hos oss. Forsvinner bedriftene, risikerer vi at disse ungdommene faller helt utenfor.
Bransjen er avhengig av politiske tiltak
Historisk har bygg- og anleggsbransjen blitt brukt som et motkonjunkturtiltak i nedgangstider. Nå er situasjonen annerledes.
– Tidligere har det offentlige økt aktiviteten når privat etterspørsel har falt. Nå har begge deler falt samtidig.
Årsaken er blant annet strammere offentlige budsjetter.
– For å få ned offentlig pengebruk har man kuttet i infrastruktur, samtidig som kommuner og fylker har dårlig råd.
– Vi er avhengig av politiske tiltak som sikrer aktivitet, og da snakker vi ikke om subsidier, men en målrettet tiltakspakke.
Et forsiktig håp for fremtiden
Til tross for den krevende situasjonen, finnes det lyspunkter.
– Det er et politisk flertall som ser utfordringene. Vedtaket om å redusere drivstoffkostnader er et tegn på at situasjonen blir tatt på alvor.
På lengre sikt er hun heller ikke i tvil.
– Behovet for infrastruktur forsvinner ikke. Det er bare et spørsmål om når oppdragene kommer.
Men Brodtkorb legger til en viktig advarsel.
– Kommer det for sent, og for mange har lagt ned, kan det bli både dyrere og vanskeligere å få jobben gjort.